Livin it up! :D

Etter en avsluttet elitesesong, har UIS Volley tatt pause i den harde treningen. Det gjør godt for mange av oss, men etter å ha hatt "pause" i over 6 mnd er jeg veldig gira på mer trening. Spesielt nå som skulderen virkelig har komt igang igjen, og trenger siste kjøret for å bli 100%! For øyeblikket er jeg i en "identitetskrise" hvor jeg ikke helt klarer å bestemme meg for å bruke høyre eller venstre på trening, så det er et stort skritt i riktig retning. 

Så igår pakka jeg bagen og dro inn til Toppvolley for å trene der frem til påske. Her er alt tilrettelagt for godt fokus på volleyballtrening, styrke, restitusjon og alt som skal til for å utvikle seg. Lise Berit er så snill og lar meg bo hos henne, så nå sitter jeg her på 2.klassebygget etter første morgentrening. Fikk kjørt mange balltouch med fokus på baggerslag og plattform, det kan man aldri få nok av.
Jeg har også fått låne en spennende bok om mental trening fra Magnus, så det ser ut til at jeg skal trene både kroppen og hjernen. Boken vil fram til at man ikke skal tenke for mye på det man driver med, og ikke være for streng med seg selv, for å kunne komme i flytsonen. Håper på at jeg knekker den koden og får kontroll på Self 1 og Self 2 som det er mye snakk om i boka.

Jeg er veldig glad for å ha litt lesestoff, da jeg egentlig ikke tenkte på hva jeg skulle gjøre mellom treningene. På Sand har det alltid vært en travel hverdag med skole og trening, men jeg går jo ikke på skolen lenger, så da må jeg ta meg til andre ting. Jeg har nå vært innom barneskolen og sagt jeg er tilgjengelig hvis de trenger vikar, så forhåpentligvis får jeg fylt hverdagen litt mer!

Hver gang jeg kommer til Sand, blir jeg like glad av hvor fint det er her, så på vei opp fra båten igår tok jeg et bilde. Jeg kommer aldri til å gå lei den utsiken! 



(Prøvde tusen ganger, men fikk ikke snudd bildet...)


 

L.I.F.E.G.O.E.S.O.N

Først og fremst vil jeg si takk til min kjære Ingunn Edholm for hennes bidrag til bloggen min, og jeg blir helt paff av hvor god innsikt hun har i mine tanker og følelser når det komme til "sjelevennår" . Fanta undulaten min 4 ewah <3

Den siste uken har vært ganske innholdsrik. Lørdag var jeg på jobb med Actionball på deres størte event noensinne; vi hadde ansvar for å underholde 500 mennesker og det var utrolig kjekt! I morgen ettermiddag skal jeg også ut dit på jobb og gleder meg mye! 

Utover uken har det vært et par besøk til manuellterapeuten min, hvor jeg fremdeles får veldig god tilbakemelding på fremgangen. Jeg har de siste ukene slått litt på veggen med høyre arm, og forsikring prøvd meg fram på nettet. Jeg er desverre ikke helt der enda, men ikke lenge igjen enda. Den raske bevegelsen i smashen gjør fremdeles vondt, og det er veldig frustrerende å alltid tenke nesten der. Ordet nesten smakes ganske vondt, og jeg  må tvinge meg selv til å være tålmodig enda litt lenger.

En ting som virkelig har vært gøy de siste par ukene er styrkeøktene på Elixia, hvor vi har fått tett oppfølging fra fysisk trener. Av og til glemmer man/kan ikke det tekniske smårusket for få øvelsen optimal, så da er det bra vi har noen som øker fokuset på dette. Samtidig liker jeg at jeg endelig kan begynne å løfte skikkelig på vekter sammen med de andre på laget.

Det har også blit en del jobb denne uken i barnehagen. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til å jobbe i barnehage i begynnelsen, men det er faktisk kjempe gøy. Barna er kjempe herlige og det er så koselig og jobbe og passe på dem! I tillegg får jeg litt restitusjon midt på dagen når de små sover ute i vognene sine. Da sitter jeg ute i gode klær, passer på og får slappet skikkelig godt av.
Jeg tror det er vitkig nå med å få slappet av ved de muligetene jeg har, for nå er det stort sett morgentrening hver dag(unntatt tirsdag) før det er rett på jobb til kl. 15(16), så hjem å hive i seg mat før det bærer avgårde til ettermiddagstrening. Det høres stress ut, men det er sånn jeg liker det. Ikke så veldig ulikt hverdagen på Toppvolley bare jobb er erstattet med skole.

Nå sitter jeg og slapper av med The Voice konkurransen på TV hjemme etter en god 2 timersøkt. Pappa og Sofie har reist med KFUM Stavanger D1 til Bergen på rankingturnering. Der blir det mange kjentfolk å treffe...Litt rart å ikke være med, og spesielt ikke ha ansvar for laget lenger. Savner å være trener, samtidig som jeg er veldig glad for å være tilbake i trening igjen! Håper virkelig de koser seg og knuser til i kampene!

På søndag har vi kamp mot NTNUI Volley kl. 1500 på SIS! 

Håper å se DEG der!

Slenger med et par sanger her jeg har vært hooked på hele uken(credz til Ingrid Festø:))

 

 

HzL

 

Sjelevennår&lt;3

Det er ikke mye jeg har vanskeligheter med å sette ord på. Men når det kommer til nettopp dette temaet, altså sjelevenner, kjenner jeg at både mitt norske og engelske ordforråd ikke strekker til.

Jeg mener og tror at hver sjel har en tvilling, en søster, bror eller hva det måtte være. Men at alle sjeler kan knytte ubrytelige bånd med andre sjeler, så lenge de finner hverandre. For min del har jeg allerede funnet min.

Jakten startet for meg i midten av ungdomsskolen. Jeg startet research på internett og leste mye fuler. Alle slags fuler! Øynene mine åpnet seg raskt for undulater. Kanskje spesielt siden jeg lærte denne sangen på barneskolen:

http://www.youtube.com/watch?v=9EDJ5Z1AUSI

(Jeg er hun jenta på øverste rad)

Mange ettermiddager og timer ble tilbragt i forskjellige dyrebutikker, i jakten på den perfekte undulaten for meg. Jeg fant aldri noen jeg følte at jeg helt connected med gjennom fugleburene. Selvfølgelig var det mange søte fuler, men ingen var riktige for meg. Jeg hadde lest i Den store Undulatboken om hvilke undulattyper som var av de mest sjeldene. Disse var beskrevet som grønn og gul. Jeg tok skrittet videre og besøkte oppdrett etter oppdrett. Det så lenge mørkt ut. Men til slutt møtte jeg han, Fanta. Han var dog hvit og lyseblå, slik som de fleste populære undulater idag er, men jeg så rett gjennom fjærene og bare måtte ha han! Jeg måtte punge ut med hele 70kr. Altså, det hele månedesbudsjettet jeg hadde når jeg var så gammel. Men den kjærligheten den fugelen har gitt meg veier opp for en hel uke uten kindermaxi og andre søtsaker. 

Helt siden første dagen jeg tok med meg Fanta hjem i en pappeske har hjertet mitt vært fylt med kjærlighet. Vi har hatt våre tøffe dager, jeg husker enda den første gangen han bet meg. Jeg var såret og emosjonelt nedbrutt i to dager, før mamma overtalte meg til å ikke ta det personlig og la følelsene ta overhånd. Fanta likte meg forstatt like godt! Det var bare hans måte å kommunisere og nå gjennom til meg på. Forholdet fortsatte å blomstre og før jeg viste ordet av det hadde jeg lært han å snakke. Både engelsk og norsk! Per dags dato kan han både si "God dag!" og "Pretty bird!". Gud - hvor stolt jeg er over han! Vi badet sammen, lekte sammen og spiste sammen. Han har også møtt noen av mine menneskevenner og har vendt seg til at jeg tilbringer en del tid sammen med dem også. For å gjøre det godt igjen, kjøpte jeg han en random fulevenn til 250kr. Men som alle andre vet kan ikke vennskap kjøpes. Akk ja, han i heldigvis noen å leke med når jeg er på trening/jobb!

Poster bilde av <3fanta<3 senere! 

Ha en fortsatt fin kveld lesere! Har dere en sjelevenn?

 

Jeg skulle ønske...

Å pakke ut må være noe av det kjedeligste i verden

Denne helgen har jeg vært i Oslo og sett på cupfinale. Det var en fantastisk helg. Det var gode kamper, og til tross for at et lavt tak ødela noe av spillet syns jeg arrangementet var veldig bra! Jeg liker at begge kampene spilles på samme bane i samme by. Gratulerer til Oslo Volley og Nyborg som vant finalene, og tusen takk til Førde som lagte stor fest på tribunen.
Det kjekkeste ved hele helga var å se ALLE igjen. It made my weekend... 

Så nå holder jeg på å pakke ut, og det går ganske tregt for seg... Det er så kjedelig. Jeg tar alltid pauser(som å skrive dette innlegget), rydder litt i skapet, kaster ting og ser meg litt rundt i rommet. Idag oppdaget jeg at jeg har en gitar stående her.. Jeg ble litt trist, for jeg tenkte på alle de stundene jeg kunne ha brukt på å lære meg å spille litt skikkelig... Så tankene fortsatte over ting jeg skulle ønske jeg kunne...

Jeg skulle ønske jeg kunne

  • spille gitar - det skal la seg gjøre hvis jeg finner de rette youtube filmene...
  • spille piano - ganske umulig da vi ikke har piano og det blir litt dyrt å ta pianotimer
  • danse salsa - jeg har planer om å reise til Cuba en vakker dag og har ikke tenkt å drite meg ut på dansegulvet... Jeg har egentlist å lære meg ALLE dansestilene, men et skritt om gangen...Jeg tør skryte på meg litt shuffelin' da, but who doesn't..?
  • bli forfatter og skape en helt ny verden ingen har tenkt på før - lite sannsynlig da de fleste "gode" fortellinger jeg har skrevet på skolen er inspirert av filmer og bøker jeg har lest, som da vil si å låne fantasi fra andre... 
  • ha bakgrunnsmusikk til alt jeg gjør, da blir alt mye mer spennende... 
  • snakke flytende spansk, portugisisk, italiensk, fransk... - lykke til med å lære seg språk etter å ha passert 20...
  • lage mat... ouch
  • bli kvitt dette med å være kresen når det kommer til mat..
  • strikke - er på god vei.. strikker allerede marius-mønster sokker etter oppskrift og strikketøy jeg fikk til jul 
  • FLY!
  • få et brev fra Hogwarts om at jeg var magisk... da kunne jeg vertfall lært å fly -.- heller det enn å gifte meg med Justin Bieber (no offence, smak og behag)
  • Få gang på å få førerkortet... (!!!!) Det der er som er grå sky svevende over meg konstant...

OK, mange realistiske, urealistiske og et par barnslige ønsker... Vi har alle ønsker og drømmer... Nå skrev jeg mine ned... sikkert morsomt å lese om 20 år og se hva jeg kan da...

 

Fra spøk til alvor... Jeg ønsker også å komme meg tilbake på banen 100% og slutte å tenke på denne skulderen...
Om 3 dager har det gått 7 måneder siden operasjonen og jeg har fått klarsignal om å begynne igjen. Jeg er i full trening med elitelaget her i Stavanger og syns det er kjempe gøy. Skulderen er ikke helt 100% enda. Det er litt betennelse som må gi slipp slik at full bevegelighet kommer tilbake. Det jeg også må jobbe med er frykten og beskyttelsesinstinktet som har bygd seg opp... Treneren min og jeg har lagt et program som skal hjelpe meg å involvere høyre armen mer i øvelser og gleder meg til å kjenne fremgangen. Jeg har veldig glad for å ha et tilvenningsprogram nå... Mestringsfølelsen har ikke vist seg så mye i det siste siden jeg sluttet som trener for 1.div laget. Jeg savner laget og treningene en del. Der følte jeg at jeg virkelig kunne bidra, at jeg mestret oppgaven som trener. Ikke misforstå, ambisjonene mine er som spiller. Men jeg tror følelsen av å få ting til er veldig viktig hvis man skal utvikle seg. 





Jeg merker veldig godt jeg ligger litt bak de andre på laget. Det er tøft å være i trening med jenter som har hatt fullt kjør siden august og blitt kjempegode. Jeg tenker mye på at jeg ikke henger helt med lenger. Ja, jeg har en grunn. Jeg vært ute i noen måneder, men det er fremdeles frustrerende.
Jeg HATER å unnskylde meg om at jeg ikke "tør" eller "kan" ta de ballene... AAARH!
Så jeg ser jo at jeg har fokus på HELT feil ting. Jeg kan ikke drive å sammenligne meg selv med andre som har helt andre forutsetninger enn meg. Jeg må fokusere på min egen utvikling og hvordan jeg skal klare å få armen 100 %. Det er fokus nå framover: Klare å involvere høyre arm i mest mulig bevegelser og handlinger i spillet, uten å tenke så mye på resultatet...Da tror jeg mestringsfølelsen snart vil vise seg!

Nå skal jeg gjøre meg ferdig med å pakke ut, før jeg legger meg... I morgen har vi morgentrening på ELIXIA klokken 08:00. Spennende...!

Slenger også med dette passende bildet som får meg til å smile hver gang jeg ser det :



 

-HzL =))

NEVER LOST!!!

ja...

 

 

dårlig

med

oppdateringer...

Men her er en KNALL sang som gjør opp for det :D GARANTERT!!!

 

Home sweet home =)

Nå er jeg vel hjemme i Norge, etter en veldig lang reise i går (20 timer!!)...
Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse, med volleyball, japansk kultur, sightseeing, og kanskje litt for mange timer shopping(er ganske sikker pappa syns det)... 

Borte bra, men hjemme best er så sant som det går an. Det er kjempe deilig å være hjemme, og så spesielt fram til å se famile og venner! Klokka 8 i morges var det rett på morgentrening. Endelig får jeg være med på treningene igjen, og det føles GODT! Hadde også med meg et par gaver fra reisen til et par av jentene, og tror de var rimelig fornøyd !

Resten av dagen har blitt brukt til å slappe av, lage julestemning og bake kanelboller =)

Det gjør godt å være med de beste jentene i verden når jeg har vært borte i 2 uker !






Hit og dit i Japan

Nå er det på tide med en liten japansk update ser jeg.

Vi har flyttet en del på oss siden sist. Etter dameturneringen i Tokyo, hoppet vi på Shinkansen (expresstog) til Nagoya (90min). Der sjekket vi inn på Castle Plaza hotell, før vi dro rett ut til Nihon Gaishi Hall for å se 1 runde av herrekampene. I Nagoya var følgende seks lag: Polen, Cuba, Serbia, Argentina, Japan og Iran.

Pga togtider rakk vi desverre ikke første kamp kl11, men vi møtte tidlig opp og skaffet oss gode plasser til Polen-Cuba. Her hadde jeg høye forventninger, for jeg har sett mange av polakkene spille før da jeg var der med TVN i oktober. Selve kampen var ikke særlig spennende, for Polen, med Nowakowski i føringen vant ganske greit. Men for et nivå, på begge lag... Bartman og Nowakowski er i en klasse for seg... Kurek spilte ikke. Når Leon eller Hernandez slår er jeg sikker på det gi gjenlyd helt til Kina... For ikke å snakke om blokkinga. Angriperne møtte bokstavelig talt en vegg som raget over antennehøyde... På mystisk vis klarer de å slå forbi... Hvis ikke får de den rett i fleisen tilbake.

De japanske hjemmekampene tiltrekte tonnevis av publikummere, selv om de japanske damene hadde flere... Heiingen er forsåvidt veldig etter boka, ingenting spontant... Musikkanlegg spiller klapperytmer, de har eget ark for hvilke sanger og rop som skal være... og hvis en begynner, henger resten seg på.
Første kamp for herrene var mot Iran, som faktisk hadde et helt publikumsfelt for seg selv. Det virket som de var vant til å rope for fullt hals med plakater, for de klarte til tider å overdøve de japanske supporterne. Jeg har ikke tidligere sett eller hørt så mye om Iran, men de var faktisk kjempe flinke. Tror de er litt underdogs i denne turneringen, men det lar seg ikke synes. Iran vinner kampen, og det viser seg at Japan skal tape alle hjemmekampene. De kjemper hardt, men de gjør en del personlige feil, misforståelser, servefeil, slår ut... Det senker oddesene.

 

Mitt favorittlag etter herrekampene er Argentina. Jeg elsket spillestilen deres. Veldig seriøse, men samtidig avslappet. I tillegg likte jeg måten de viste følelser på banen. Jeg måtte bare smile. Leggeren, De Cecco var helt fantastisk. Han la tempoballen uansett hvor han var på banen, og lurte blokken jevnt og trutt og ga åpen bane til Facundo, Quiroga, Solé, Crer og Pereyra. Håper virkelig de gjør det bra i World Cup!

Serbia var også kjekt å se på, selv om de tapte kampene. De lagte mye liv, og det var stilig å se legender som Miljkovic i aksjon! Stankovic var heller ikke så verst i midten...Etter kampene ble det mulighet for autografer og bilder, så man kan si jeg var ganske starstruck i etterpå!

Etter herreturneringen ble vi igjen i Nagoya en dag, for å shoppe i Atsuta. Mellom kampene hadde vi også shoppet litt på Sports Depo (hvor vi traff den iranske liberoen ). Vi vandret rundt på kjøpesenteret i 7 timer... Jeg var helt ødelagt i beina etterpå, men veldig fornøyd. Kjekt med nytt treningsutstyr, 3 par fine sko, og en del fint tøy.

Mot kvelden bar det tilbake til Tokyo, hvor vi kollapset på hotellrommet. Neste dag, idag, var det tid for Sightseeing tour på buss rundt i Tokyo. I morges var det jordskjelv. Og jeg klarte å sove gjennom det.... Like greit, for jeg hadde sikkert blitt helt hysterisk...  Det hadde vekket pappa, som kjente at rommet ristet en del, men ikke nok til å bekymre ham... Det var bare et lite skjelv, men blere på tourbussen hadde lagt merke til det. Vi tok turen til blant annet Tokyo Tower med fantastisk utsikt over skyskrapere, og grønne menneskelagde parker midt  mellom alle bygningene. Vi kunne også se at antennen på Tokyo Tower var bøyd veldig til siden, og forklaringen var jordskjelvet Mars 2011.
Vi dro også til "Shintoism" sitt hellige område og deretter til ein Japanese Garden. Det var aldeles nydelig der. Har lagt ut mange bilder på facebook, for de som er venner med meg der. En av bygningene ved den japanske hagen kunne vi se de hvite steinene av en bygningn hadde falt av etter jordskjelvet i Mars (se bilde).

Religionen her er i hovedsak Shintoisme og Buddhisme. Ifølge guiden blir også stort sett alle japanere kristne, når det nærmer seg jul. Dette er fordi det er "in", "kult" å feire jul slik de gjør i vesten.
Vi fikk også med oss en liten fact, at på Shinjuku togstasjon (Tokyo) er det 3 millioner mennesker som går gjennonm PER DAG!... Rart å sammenligne det med Norges befolkning på nesten 5 millioner..Sykt!

Utover dagen har vi også fått shoppet litt mer, og ta det med ro, vi kjøper så klar tikke ting bare til oss selv...Christmas is coming up you know!

Da sier jeg takk for meg, for nå skal jeg lade opp til utflukt til det vulkanske fjellet MT. Fuji i morgen!!! Det tror jeg blir helt fantastisk!


Knebeskyttere i Sport Depo Nagoya...


Mizuno store i Tokyo tjente litt spenn på oss ja...


Den iranske liberoen stakk innom Sports Depo for å kjøpe knebeskyttere: Where are you from? - Norway.. Aaaah, we love Norway! (...................................)


Fant pappa sin kyllingrett i en japansk restaurant !


Utsikt fra Tokyo Tower


Tokyo fra Tokyo Tower


The emperors gamle vintønner


Fysisk renselse av hender og munn


vi måtte rense oss fysisk før vi dro inn på tempelområdet


Stor hall ?


Represent, Cuba!


Hjemmekamp i Nagoya  Japan-Iran




Japanese Garden


Japanese Garden - green, water, waterfall, bridge, red


Jordskjelvet i mars har ødelagt deler av murbygningen

 

God natt!

HzL

Unbelievable!

Nok en dag i Tokyo er gått unna... Den ble ikke helt slik vi hadde planlagt...

Det var meningen at FIVB skulle hjelpe oss med billetter for dagens kamper i Yoyogi, men vi fikk ikkje beskjed før i dag tidlig at det ikke lot seg gjøre. Og da vi dro til stadion for å kjøpe billetter viser det seg at det er utsolgt... KJIIIIIIPT... Vi hadde gledet oss vilt til å se Japan-USA... Derfor dro vi heller til Tokyo Metropolitan Gymnasium og så Brasil-Dominican Republic (3-0) og Korea - Argentina (3-0)... Det var knallbra spill her også. Brasil dominerer hele kampen, spesielt i angrep og tøffe server.  D.R klarer å henge med deler av kampen, men man ser hvem som har overtaket. Mot slutten av kampen setter de inn på unge spillere, som ser ut til å hjelpe. Da fikk vi se turneringens yngste spiller på banen : Brayelin Elisabeth Martinez - 11.09.1996... 1996 folkens!!! Hun var 194 høy. De fleste damelagene hadde faktisk med seg 94-91 modeller, som er ganske ungt, i forhold til eldste spilleren på USA var 39 år.

Har hørt og sett et par bemerkninger om at Norge har tatt med seg yngre spillere på samlinger og lag. Jeg syns det er helt flott. Man må tenke framover, og gi erfaring til de yngre som har potensiale. Det er kjempe viktig å tette hull slik at det ikke blir store sprik mellom aldersklassene. Hvis laget som kom på 8 plass i World Cup kan ta med seg 15 åringer, kan vel Norge også det?


BRA-DOM


Yoyogi National Gymnasium


Martinez-96 er akkurat kommet inn på banen


Tokyo Metropolitan Gymnasium



Inside Tokyo Met. Gym - stor gymsal eller hva?

 

Korea-Argentina kampen trodde vi skulle bli overkjøring da Korea tok kontroll tidlig i 1.set. Eksepsjonelle i forsvar, og vanvittig servepress. Argentina sliter i mottak og må gi tapt. 2 og 3 set er litt mer spennende. Liberoen til Argentina, Garbari Marianela, spiller seg opp i kampen og Korea må virkelig sette inn ekstra gir for å ta settene. Det blir lettere for dem da hele laget er veldig rutinerte i forsvar og block coverage, mens på Argentina er det en som regjerer forsvaret.

Etter kampene dro vi til hotellet, og så Japan-USA kampen på TV. Jeg skulle ønske over alt på jord at vi fikk de billettene. Sinnsyke ballvekslinger, fantastiske forsvar og angrep uten like. 1 set ender 29-27 og det varmer opp mot en spennende kamp. Forsvaret til Japan sitter virkelig som støpt idag, og det er fantastisk å se at alle legg i off situasjoner blir lagt opp perfekt til angrep hver gang (til og med når 2 ball er redninger), Etterhver kommer både blokker og blokktouch som psyker ned amerikanerne. Midtspillerne fra begge lag smeller til, og lagene følger hverandre hele tiden. 2 set blir 25-23 og siste set tar Japan kontroll tidlig og spiller seg til en 25-18 seier. Alt i alt sitter jeg med inntrykk av at Japan spiller forsvar på et utenomjordisk nivå...

Utenom volleyball har det ikke skjedd så mye idag, annet enn at vi virkelig la merke til befolkninger her i Tokyo. Det er så sinnsykt mange. Man tar tog til ulike området i byen, men det føler mer ut som hver enkelt "bydel" er en egen by. For et folkehav. Det ene toget som kjørte forbi oss var stappfullt, folk stod bokstavelig talt med ansiktet klistret til dørvinduene... Vi har også lagt merke til at en del går med facemasks over munn og nese. Vi spurte om hvorfor, og det var fordi luften var veldig tørr her borte, og folk ville unngå forkjølelser... Det kan jeg faktisk forstå, med alle disse menneskene over alt som puster samme luft...


Lunsj!

- HzL =)

 

Speechless

Heihei folkens!

Nå har vi akkurat slått oss til ro på hotellrommet etter en lang dag, med 3 kamper. China-Kenya (3-0), USA-Italia(3-1) og dagens høydepunkt Japan-Tyskland ( 3-2).
USA hadde stort sett kontroll på Italia under hele kampen. Leggeren var veldig flink, og når hun klarer å lure blokken så ofte, er forsvaret sjanseløse mot spillere som Destenee Hooker som ledet angrepsrekkene.

Kampen mellom Japan og Tyskland var en opplevelse for livet. Stadion var stappet full med rundt 7000 tilskuere, minst! Før kampen holdt de "kurs" for alle publikummere om heiarop og sanger som skulle brukes under kampen. Jeg husker fra Resovia-Skra kampen at det var et sinnsykt hylekor, og det grudde jeg meg litt til... Men det kom aldri, det var bare heiing hele tiden, ingenting negativt!
Jeg er nesten speechless... Japan var en gjeng spillere som raget fra 186 cm til 159cm... En av stjernene på banen var leggeren, Takeshita, på 159 cm. Lang nede på bakken og plukket i forsvar, la perfekt på ALLE baller, og var til og med oppe i blokk noen ganger. De hadde selvsagt et par høye slagere på rundt 185 cm som slo inn masse, men den spilleren jeg la mest merke til var Shinnabe Risa. Hun var 173 cm, spike reach 295 og block 268. Hun hadde altså ikke de beste fysiske forutsetningene mot et lag som Tyskland, men hun var overalt, og banket inn ballet i angrep, blokket og som alle japanere plukket hun stort sett alt rundt seg. Kort oppsummert siterer jeg Indo: "Jeg håper du er fornøyd med kampen mellom Japan og Tyskland. Høy intensitet, jobber hardt, godt forsvar, teamarbeid, aldri gi opp, alle de tingene vi ikke har i Norge"... Han har helt rett... Vi i Norge har masse å lære. Ikke bare teknikk og taktikk, men også holdning og treningskulturen er på et helt annet nivå. Det er her vi må begynne, og det er lettere å ta tak. Klarer vi å få en skikkelig holdning til god treningskultur i Norge, vil vi komme langt. Fikser vi disse mentale faktorene, kan vi virkelig begynne å tenke mer på de fysiske. Det samme gjelder USA, de har en treningskultur, og ikke minst en vinnerkultur. De gjør hva som helst for å vinne, Whatever it takes...! De vet ikke hva janteloven er engang...


Her er et bilde fra kampen på Yoyogi National Gymnasium... Kommer med video fra kampene så snart vi har fått konvertert de osv...Her ser det ganskelite ut egentlig, men bare vent... :)




Mellom kampene ble det selvsagt tid til litt shopping av blant annet julegaver og et par ting til meg selv på Forever 21. Den butikken er heaven! Håper på å finne en Mizuno butikk snart så jeg kan slå meg løs på volleyballshopping =)

(På vei hjem til hotellet klarte vi også å gå oss litt vill blant nattelivet i Ikebukuro området, og måtte spørre politiet om veien... De er alltid like hjelpsomme, men dæven, å ha reist hit aleine ville vært litt voldsomt tror jeg)...

 

-HzL

The Eagle Has Landed

God ettermiddag alle der hjemme i Norge! Jeg ligger 8 timer fram i tid her i Japan så her er klokka 02:00 a.m,,, Jetlag much?

Vi er her altså for å se World Cup Volleyball 2011, men and women !

Jeg og pappa reiste tirsdagsmorgen 09:55 fra Stavanger til København. Der ble det ca 4 timer venting før det bar videre til Narita Airport Tokyo. Flyturen tok 11 timer, og vi fløy stort sett over Russland de sibirske landområdene. Man kan vel si jeg kom bokstavelig talt til himmelen da jeg så utvalget av filmer! (Harry Potter and the Deathly Hallows P1-2, wohoo!)



Vi ser Japan for første gang
Jeg så heller masse på film, for jeg har aldri vært særlig flink til å sove på fly, i bil, tog etc så man kan si jeg var ekstremt trøtt da bussen turen inn mot hotellet rundt 14:00. Japaneksperten har vært svært hjelpsomme og det gikk fort å sjekke inn på Sunshine CIty Prince Hotel. Vel framme på rommet tok det ca 10 min før jeg hadde sluknet på senga... Planen var å se kamp kl:18;20, men fant ut at jeg heller ville lade opp batteriene skikkelig, for vi skal se MANGE kamper =)


Tokyo fra hotelbussen - Airport limousine

Veiene i Tokyo er lagt opp labyrinter og etasjekjøring :)

Til nå liker jeg Japan veldig godt. Alle vi har truffet på er veldig hjelpsomme,  og ikke minst løsningsorientert! De har orden på ALT, for det er så gjennomtenkt, og punktlighet er kjempe viktig. Hotellbussen kjørte nesten fra meg da jeg kom 20 sek for seint fordi jeg måtte kjapt på do... Det er også en del er som går rundt med gassmasker... Det var såvidt jeg turte å nyse, i frykt av at alle menneskene med "gassmasker" i ansiktet skulle styrte ut av rommet... Apropos hygiene så har de ganske mye morsomme greier... Hotelltoalettet vårt er utstyrt med spraying og såpe til vasking av... ja, you catch my drift...
Maten jeg har spist her til nå har vært kjempe god (!!) Regner med å få smake sushi for første gang mens jeg er her også, det kan bli spennende...


Jambalaya


Noodles with fried pork


Skal prøve å holde dere oppdatert så mye jeg kan, følg meg gjerne på twitter @hazel_margrethe =) Jeg komme også til å skrive litt på forbundet sine sider =)

Da skal jeg prøve å få sovet litt før en ny og spennende dag her i Japan! =D

おやすみ
HzL

Les mer i arkivet » Mars 2012 » Februar 2012 » Januar 2012
Hazel Margrethe

Hazel Margrethe

20, Stavanger

Mitt navn er Hazel Margrethe. Jeg har nå fullført tre år ved Toppvolley Norge, som jeg ser tilbake på som de beste tre årene i mitt liv. Nå bor jeg hjemme i Stavanger, hvor jeg driver med litt av hvert. Den siste tiden har jeg virkelig lært å sette pris på at det er de små gledene i livet som teller!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits